karnstan har träffat huvudet på spiken.
Dessutom
vet många ryssar mycket om Sverige (och Finland och Norge och Danmark) - och är genuint intresserade av hur vi lever och har det. Häromåret gjorde NRK-journalisten Jan Espen Kruse
några intressanta reflektioner över kontrasten mellan amerikaner och ryssar. De förra är alltid lika glada och hjärtliga, men i regel fruktansvärt okunniga. De senare är buttra, vresiga och ohyfsade - men efter de inledande svårigheterna kan de vara världens snällaste och trevligaste människor.
Amerikanernes standard-hilsen virker fascinerende på oss nordmenn. Den er som regel ledsaget av et hyggelig smil og forsterker inntrykket av at amerikanerne er åpne og vennlige.
Men min erfaring etter fire år i USA er at amerikanere flest ikke er så veldig interessert i å høre mer om en nordmann og hans bakgrunn og tanker. For alle i USA kommer jo fra et eller annet sted. Og Norge, hvilken delstat ligger det i?
Hvis du kjører buss eller metro i Moskva, er førsteinntrykket av menneskene helt annerledes. De fleste ser potte sure ut. Der er det ingen som vil vite hvordan du har det i dag.
Men klarer du først å bryte isen, så får du spørsmål om Ibsen, Hamsun og Thor Heyerdal. Og en russer nøler ikke med å be deg hjem til sin lille leilighet for å ha en lang og god prat om livet og sånt, ledsaget av vodka og sylteagurker.
To forskjellige land med helt ulik kultur og historie.
Men jag ska inte generalisera - klart att det finns både amerikaner och ryssar av de mest olika slag.